Bør en kone gjøre mannens plikter når han er syk?

Bør en kone gjøre mannens plikter når han er syk?

Vanligvis blir jeg sjelden syk, men i vinter ble jeg overspent da jeg kjøpte min første bil. Jeg ble så imponert at jeg bestemte meg for å kjøre den med høy musikk og vinduene på gløtt. Naturen tilga meg ikke for den spøken. Jeg våknet neste morgen med en temperatur på 38,5°C.

Jeg skjønte at jeg var alvorlig syk. Som uhell var det ingen mat i kjøleskapet. Maten tok slutt i går. Og siden det er jeg som kjøper inn dagligvarene til huset, dukket spørsmålet opp: «Skal jeg risikere å gå på butikken selv med høy feber, eller spørre kona mi?».

Selvfølgelig kunne vi ha bestilt mat på nett, men det ble mye dyrere, og vi måtte vente to timer på en kurer til huset vårt. «Hva å gjøre?» – Jeg tenkte. «Skal en kone gjøre mannens plikter når han er syk?». Min første tanke: «Jeg kan bli verre». For det andre: «Jeg må prøve».

Jeg spurte forsiktig kona mi: «kjære, skal du ikke gå og kjøpe dagligvarer alene?» I dette øyeblikket hadde jeg en urolig følelse inni meg at siden jeg ikke hadde fylt opp mat, var det min feil og jeg burde takle det. Men kona mi følte seg også som dritt om morgenen (ikke fordi hun var syk), så hun rynket pannen og sa: «Jeg vil ikke gå».

Jeg tenkte: «Hvordan kan det være? Jeg er syk, jeg har høy feber». For et par år siden ville jeg ha vært ergerlig over at min kone ikke ville hjelpe meg. Jeg ville ha gjort et ansikt, snudd meg og gått til rommet mitt. Jeg ville ha utgitt meg for å være dødssyk og elendig.

Det var imidlertid et par år siden. Jeg er klokere nå. Denne gangen tenkte jeg surt: «Jeg skal ikke være en parasitt som gir andre skylden for egne feil».

Hvorfor skulle jeg tro det? Jeg stilte meg selv flere spørsmål:

  1. Hvem sitt ansvar er det at jeg kom ned med feber? Min;
  2. Hvem har ansvaret for dagligvarene? Jeg er;
  3. Hvem klarte ikke å kjøpe dem? Det er meg;
  4. Må min kone gjøre oppgavene mine og gå til butikken? Nei. Hun har sine egne problemer;
  5. Hvis jeg begynner å sutre og klage nå, vil det hjelpe meg å bli frisk? Nei.

Min infantile eskapade med å kjøre en ny bil med vinduer på gløtt hadde fratatt meg ikke bare helsen, men også maten i familien. Det var åpenbart min feil, ikke min kones.

Den neste tingen å tenke på var hvordan komme tilbake til normalen raskt, hvordan finne styrken til å utføre pliktene mine (gå til butikken). Jeg tok piller, ombestemte alle arbeidsmøter, laget en liste over medisiner og dagligvarer, gjorde meg klar og dro ut av huset (etter å ha sjekket temperaturen en gang til). Dessverre klarte jeg ikke å få den ned (38,5°C). Samtidig raslet hodet mitt og tenkte ikke klart, men jeg følte meg ikke for svak. Jeg reassurerte meg og tok på meg to skjerf og to gensere. Og gikk til butikken. Jeg handlet så raskt som mulig og kom meg gjennom all shopping på 25 minutter.

Jeg kom hjem, lastet kjøleskapet, fikk en takk fra kona mi. Etter det la jeg meg ned, pakket meg inn i et teppe, nektet datamaskinen og telefonen, bare lå stille og drakk medisinene mine. Om kvelden viste termometeret – 38°C, neste morgen var det 37,3°C. Bingo! Jeg gjorde det!

Det morsomste er at min kone, som husket hendelsen, sa til meg: «Jeg har aldri møtt en mann som var så fast bestemt på å legge seg ned i to dager og helbredet så raskt». 🙂

Selvfølgelig er dette et spesielt tilfelle. Jeg oppfordrer deg ikke til å løpe rundt i byen med feber. Det er bare slik det er i familien min. Jeg jobber for meg selv og kan ikke være syk. Jeg har kunder som venter på meg. Og hun er avhengig av meg.

Med denne historien vil jeg bringe deg til en annen konklusjon:

Mannen, som familiens overhode, må håndtere familiens nåværende problemer. Det spiller ingen rolle om han er syk eller frisk.

Og han har rett til å ligge syk først etter at alle aktuelle problemer er løst.

Men i mange familier er dette ikke tilfelle. Hvis en mann er syk, slutter han å gjøre husarbeid. Han bare ligger på sofaen og klager. Og hva fører dette til? En mann begynner å like å være syk! Han mister mobilisering, blir enda mer svak og gir opp virksomheten. Dette er helt latterlig.

Selvfølgelig kunne min kone ha hjulpet meg hvis jeg hadde det verre og kunne ha gått og handlet. Nære mennesker bør redde hverandre i vanskelige situasjoner. Men i denne situasjonen skapte jeg problemet selv, så det var uakseptabelt å legge det på min kones skuldre.


No more posts
No more posts